Legemiddelrester i drikkevann/avløpsvann

Rester fra kreftmedisiner, antibiotika, p-piller, angstdempende midler, antidepressiva og mange, mange andre legemidler er funnet i norsk drikkevann. Vannet vi drikker inneholder medisiner – og ingen vet sikkert hvordan dette påvirker helsen vår.

Hvorfor snakkes det ikke mer om dette?

Norsk drikkevann er kjent for sin høye kvalitet, men det finnes en skjult trussel mange ikke er klar over: legemiddelrester. Disse stoffene, som stammer fra både mennesker og dyr, kan ha langsiktige og ukjente helseeffekter.

Hvor kommer disse restene fra?

Når vi tar medisiner, brytes ikke alt ned i kroppen. Rester skilles ut via urin og avføring og kan havne i vannkilder. Legemidler fra husdyr kommer også ut i miljøet, for eksempel via jordbruksarealer. I tillegg kan legemiddelproduksjon føre til utilsiktede utslipp.

Hvorfor er dette et problem?

Legemiddelrester er laget for å være stabile og nedbrytes ikke lett i naturen. Derfor kan de hope seg opp over tid. De kan påvirke dyrelivet, og effektene er ikke fullt ut kartlagt. Hormonbaserte medisiner kan for eksempel påvirke fiskers reproduksjon. I tillegg kan legemiddelrester bidra til utvikling av antibiotikaresistens.

Mangler i lovverket:

I dag finnes det ingen spesifikke lover som krever at renseanlegg skal fjerne legemiddelrester. På grunn av høye kostnader lar mange renseanlegg være å rense for dette. Løsningen kan være enten ny lovgivning eller mer forskning for å gjøre renseteknologien rimeligere.

läkemedelrester

Hva kan vi gjøre?

Det finnes flere tiltak:

  • Ikke kast gamle medisiner i toalettet eller vasken. Lever dem til apotek for sikker destruksjon.

  • Renseanlegg må oppdateres med teknologier som ozonbehandling, som har vist seg effektivt – men som foreløpig er lite utbredt.

 

Finnes det filtre som hjelper?

Per i dag finnes det ikke noe filter på markedet som er offisielt sertifisert for å fjerne legemiddelrester. Sertifisering krever testing av hvert enkelt stoff – og legemiddelrester utgjør en enorm gruppe med tusenvis av forbindelser.

ZeroWater har ingen offisiell sertifisering for legemiddelrester, men i uavhengige tester har filteret vist seg å fjerne flere slike stoffer enn konkurrentene. Les mer om testen her.

Eksempler på legemiddelrester som er funnet i drikkevann:

  • Diklofenak (betennelsesdempende og smertestillende)

  • Propranolol (betablokker, mot høyt blodtrykk)

  • Karbamazepin (mot epilepsi og bipolar lidelse)

  • Ibuprofen (betennelsesdempende og smertestillende)

  • Naproksen (betennelsesdempende og smertestillende)

  • Etylhexylsalisylat (UV-filter i solkrem)

  • Trimetoprim (antibiotika)

  • Ciprofloxacin (antibiotika)

  • Sulfametoksazol (antibiotika)

  • Metoprolol (betablokker, brukes ved hjertesykdommer)

  • Atenolol (betablokker, brukes ved høyt blodtrykk og angina)

  • Oxazepam (mot angst og alkoholabstinens)

  • Lorazepam (mot angst)

  • Estradiol (østrogenhormon i hormonbehandling)

  • Etinyløstradiol (brukes i p-piller)

Kilder:

  1. Läkemedelsvärlden. «Antidepressiva läkemedel påverkar fisk». Tillgänglig: [https://www.lakemedelsvarlden.se/antidepressiva-lakemedel-paverkar-fisk/].
  2. Läkartidningen. «Läkemedel förorenar våra vatten – läkare bör agera». Tillgänglig: [https://lakartidningen.se/opinion/debatt/2021/02/lakemedel-fororenar-vara-vatten-lakare-bor-agera/].
  3. Havet.nu. «Läkemedelsrester». Tillgänglig: [https://www.havet.nu/lakemedelsrester].
  4. Mälarens vattenvårdsförbund. «Läkemedelsrester». Tillgänglig: [https://www.malaren.org/malaren/hur-mar-malaren/lakemedelsrester/].
  5. Naturvårdsverket. «Titel på rapporten (om tillgänglig)». Tillgänglig: [http://naturvardsverket.diva-portal.org/smash/record.jsf?pid=diva2%3A1369677&dswid=5187].
  6. Stockholm Vatten och Avfall. «Läkemedelsrapport Slutrapport». Tillgänglig: [https://www.stockholmvattenochavfall.se/globalassets/pdfer/rapporter/avlopp/avloppsrening/lakemedelsrapport_slutrapport.pdf].